Viktig artikkel sitert av fra PC World Norge:
Sensur på ville veier
Internet er den største trussel noensinne mot alle forsøk på å blokkere og kontrollere folks tilgang på informasjon. Dette blir av ulike myndigheter og bevegelser, med ulike innfallsvinkler, oppfattet som et problem man må gjøre noe med, og det fort — spørsmålet er om dét i farten også blir galt.

Den største aktiviteten og de hardeste tiltakene dreier seg selvsagt om å stoppe alt som kan defineres som «anti-kommunistisk propaganda». Overrasket? Husk at nettet er internasjonalt. Det opphever gamle skiller mellom land som geografiske grenser og ulike styresett.

Her hjemme har de som ønsker å forsøke å kontrollere og begrense denne nye «anarkistiske» informasjonsflommen funnet seg en annen fanesak — b a r n e p o r n o! Bare nevn dét og Internet i samme åndedrag (som de er svært flinke til å gjøre stadig vekk), og alle motforestillinger mot tiltakene man innfører under denne fanen forsvinner som dugg for solen. Det er umulig å føre en prinsipiell diskusjon om ytringsfrihet og informasjonsspredning, og den helt nye situajsonen Internet her bringer med seg med b a r n e p o r n o!-spøkelset som den store premissgiver. For hvordan kan vel noen være for slikt svineri?

På tross av at jeg har vært på Internet siden før Web-revolusjonen startet, har jeg imidlertid aldri kommet over barneporno. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes, men at inntrykket av at man uforvarende vasser i mengder av dette er kanskje en smule overdrevet. Og at refleksreaksjonene blir tilsvarende lite gjennomtenkte. Særlig når de ofte også bygges på en solid uvitenhet om hva Internet-fenomenet egentlig er og innebærer.

Et stadig mer utbredt tiltak er såkalt blokkerings- eller filtrerings-programvare. Dette er programmer som installerer seg inn i webleseren eller operativsystemet og blokkerer tilgangen til alt innhold «noen» har definert som uønsket. Programmer som Net Nanny, Cybersitter og Cyber Patrol.

Foruten at disse er tatt i bruk av et ukjent antall «bekymrede foreldre», er slike programmer allerede installert på mange skoler i en rekke land (inkludert i Norge) — med stigende krav fra visse grupperinger om at dette skal være påbudt på alle skoler og i alle offentlige «terminaler», som for eksempel biblioteker.

Og de er effektive. De blokkerer riktignok ironisk nok somregel ikke barneporno, på grunn av de skjulte formene dette foregår i, men alt fra vanlig porno til diskusjonsgrupper og Web-sider som omhandler feminisme, homofiles rettigheter, politisk aktivisme, kritikk av fengselsforhold, miljøbevegelse, IRA, eiendomsmeglere, tidsskrifter, rock og mye mer blir til gjengjeld effektivt blokkert for brukeren.

Ja, du leste rett. Disse programmene sensurerer disse tingene, og mer til, i hemmelighet.

Delvis fordi de heller vil være på den sikre siden og med grov sensurpensel heller blokkerer for for mye enn for lite. I mange tilfelle stenger de like godt ut alle sider under en bestemt Internet-leverandør, eller et doméne hvis de har funnet noen av disse sidene uønsket (som at et av disse programmene faktisk blokkerer tilgangen til «halve Norge» — alle Web-sidene ved Scandinavian Online).

Og delvis fordi det er et helt bevisst valg fra de som lager disse programmene. For disse programmenes filtre representerer et verdisyn, som enhver form for sensur gjør. Og når man først er i gang, hvorfor stoppe med bare en liten del av det man ikke liker og derfor mener at andre ikke har godt av heller? For eksempel har sjefen for Cybersitter-produsenten offentlig forsvart og begrunnet hvorfor de bevisst har valgt å blokkere for den amerikanske kvinnebevegelsen. De liker den ikke.

Det finnes Web-sider på nettet som er dedikert til å avsløre hvor hårreisende bredt disse sensurprogrammene rammer — og noen av sensurprogrammene blokkerer faktisk like godt også tilgangen til disse! Kanskje kommer du ikke inn på PC World WEB lenger heller, etter at denne artikkelen er publisert…

Er det slik vi vil ha det?

Anbefalt fordypning:

Arne Uppheim Kst. ansvarlig redaktør for: