Artikkelen under er kopiert av BearCY, fra Alternativt NettverkNytt. Jeg har abonnert på Alternativt NettverkNytt i to år. Det er et fantastisk blad, som inneholder de forskjelligste slags artikler som faller inn under alternativt livssyn, medisin og levemåter. Det er et blad hvor leseren selv er nødt til å diskriminere hva en selv vil velge å tro på eller forkaste (svært forskjellig fra det ferdigfordøyde "Det Beste", med andre ord). Flere alternative trossamfunn, diverse sekter, vitenskapsmennesker og healere bidrar med artikler i tillegg til utmerkede journalister. Adressen er: "Alternativt Nettverk, Normanns gate 47 D, N-0655 OSLO" Abonnement for 12 måneder koster kr 200,- innenlands i Norge, eller kr 350,- som også inkluderer støttemedlemsskap.
Ny bevissthet, Mental Forurensning
—En felles, global utfordring
Bjørg Veum (i World Goodwill) mener at enhver handling begynner med en tanke, bortsett fra rene reflekshandlinger. Uten mentalt forarbeid og planlegging ville vi ikke være i stand til å fungere, hverken yrkesmessig eller privat.

En arkitekt danner seg først et mentalt bilde av hvordan huset skal se ut, og en turist drømmer om en ferie før billetten bestilles. Til og med de gjøremål som ve oppfatter som rent rutinearbeid, har vært gjennom en planleggingsfase før de har utviklet seg til å bli rutine.

Det er ikke lenger noe fremmed konsept at det mentale klimaet som vi mennesker skaper med vår tankevirksomhet, legger grunnlaget for fremtidig utvikling. Selv om tanker ikke kan måles instrumentelt eller fanges opp av vårt sanseapparat, så er det altså generell enighet om tankenes betydning. Hvorfor blir ikke de mentale ressursene ivaretatt på en måte til beste for alle?

Det blir lagt stor vekt på å stimulere til handling gjennom økonomisk vinning. Dette er underlig, ettersom moderne ledelsesteorier bygger på at mennesker ikke først og fremst motiveres av Økonomisk gevinst, så lenge primærbehovene ikke er dekket (Maslows motivasjonsforskning 1954 og Hertzbergs to-faktorer teori 1959). Det mindretallet i befolkningen som primært motiveres av økonomisk vinning, blir dermed belønnet for sin holdning. Er dette samfunnsganglig?

Vi kjenner til diktatórer som har utnyttet de mentale ressurser til egen fordel ved systematisk hjernevask og feilinformasjon. Demokratiske krefter har naturlig nok reagert med avsky på dette, men spørsmålet er om våre demokratiske regimer har gjort nok for å stimulere og ivareta de mentale ressursene? Det må være et politisk ansvar å ivareta og mobilisere de menneskelige ressursene til felles beste?

I likhet med den fysiske forurensningen stopper heller ikke den mentale forurensningen ved landegrensen. Liksom sur nedbør påvirker livsgrunnlaget, påvirker destruktivt tankegods også alles levevilkår.

La oss forestille oss et mentalt miljø der destruktive tanker har fått råde grunnen gjennom generasjoner, hvor mennesker har brukt sin mentale energi på å ødelegge for hverandre i stedet for å støtte hverandre, hvor «fienden» har fått skylden for alle negative forhold i samfunnet og hvor fordommer og mistillit har utviklet seg til aktivt hat. Vi vet at det fremdeles finnes slike samfunn, og vi har sett at det lett bryter ut krig der. Vi har fått se at det er de sivile som får lide, og vi har forstått at tortur og vold ødelegger mennesker, fysisk og psykisk. Ringvirkningene av disse konfliktene har rammet både nær of fjern i så stor grad at likegyldighet er umulig.

Våre tanker er altså langt mer virkningsfulle enn vi vanligvis tenker over. Dette stiller oss overfor en del valg fordi vi blir nødt til å erkjenne at vår egen tankevirksomhet medfører ansvar.

Våre tanker er:

• spiren til våre handlinger
• avgjørende for vår fremtid
• av betydning for det mentale klimaet som omfatter, preger, inspirerer og begrenser oss.

Den fysiske forurensingen har vært på agendaen ved flere anledninger i den senere tid. Enigheten om dens betydning har vært stor, likevel har det vist seg å være vanskelig å enes om et felles handlingsprogram. Hva med den mentale forurensningen? Når kommer den på dagsordenen? Vil vi kanskje, gjennom å bli mer bevisst vår mentale aktivitet og dens konsekvenser, kunne enes om et handlingsprogram også på det fysiske plan?

I grunnen er det underlig at mental forurensning ikke er blitt et debattema for lenge siden. Forklaringen ligger vel i at tanker hverken lar seg registrere eller måle, og at det derved ikke lar seg gjøre å vurdere resultatene. Vi har imidlertid stor erfaring med at om vi drøyer til destruktiviteten er blitt registrerbar, da er problemet så langt fremstredet at det synes vanskelig å påvirke (for eksempel FN’s maktesløshet i Bosnia).

Som enkeltindivid kan en kjenne seg liten og maktesløs overfor store samfunnsproblemer. Problemene får derfor ofte utvikle seg i det skjulte, og blir derfor ikke tema for debatt før de har nådd kritiske dimensjoner (for eksempel krig). Vi vet at det er avgjørende for pasientens prognose at sykdommen oppdages i tide, det er like avgjørende at samfunnets sykdomstegn oppdages på et tidlig stadium.

Hvordan kan du og jeg påvirke utviklingen? Vi kan mobilisere våre mentale ressurser. Tanker er energi – energi følger tanken. En person som tenker konstruktivt og helhetlig, vil kunne påvirke det mentale klimaet på en oppbyggende måte (jamfør med Ghandi og Moder Theresas arbeid i India), like sikkert som destruktive tanker vil kunne forgifte atmosfæren (Jahvé, Hitler, Stalin, Mao, Khomeini, Kim Il Sung osv.).

Det eksisterer allerede flere organisasjoner og nettverk, også her til lands, som arbeider med å mobilisere mennesker av god vilje til kreativt tanke- og mulighetsarbeid med mål om fysisk realisering. Noen av disse organisasjonene konsentrerer seg om lokale forhold, andre er mer globale i sin orientering og utbredelse.

Kreativt tankearbeid oppstår ved å konsentrere seg om en konstruktiv målsetning over et lengre tidsrom, eller det vi kaller meditasjon. Med andre ord: mental mobilisering av god vilje. God vilje er noe langt mer enn bare en velvillig innstilling; god vilje er en dynamisk, skapende kraft som vil kunne få avgjørende betydning for vår felles fremtid.

Ved å mobilisere god vilje i kreativt meditasjons-samarbeid, kan vi over tid bli mer produktive som individer i vår hverdag. Konstruktivt meditasjonsarbeid virker stimulerende og forløsende, det er altså ikke noe alibi for pasitivitet eller likegyldighet.

(De fleste artiklene gjennom denne lenken er på engelsk)

2003.01.09: